August Lid – jaktguide i Canada og New Zealand har jobbet med RnD for Ravnø.
August Haugen Lid fra Overhalla er mer enn gjennomsnittlig interessert i jakt og friluftsliv. Nå har han funnet drømmejobben i Canada og New Zealand.
For overhallingen August Hagen Lid fra Litj-Amdal i Overhalla har den store drømmen vært å leve av jakt, fangst og fiske.
– Jeg har vel tenkt på det og drømt om det helt siden jeg var ganske liten, sier August Haugen Lid.
Ute begynner våren så vidt å ta tak i sørhellinga på Litj-Amdal, en kald nordlig aprilvind rusker i hushjørnet. Sola skinner, en litt gusten og vinterblek vårsol. Varmen i Namdalen lar vente på seg.
På gulvet står to ryggsekker ferdig pakket, på bordet ligger ei eske snus ved sida av kaffekoppen. August kikker ut av vinduet mens vi snakker. Tankene er allerede på veg mot våren på et annet kontinent, åtte tidssoner vestover.
Han er nærmest oppvokst med kamuflasjeklær og gevær.
– Husker ikke, men jeg var med ut siden jeg var ganske liten, sier August.
Han aner heller ikke hvor mange timer med jaktfilmer og jaktprogrammer han har sett opp gjennom årene.
– Det var filmene og bildene fra de enorme jaktområdene i Canada og Alaska som tente gnisten. Jeg var ikke så veldig gammel da jeg tenkte at det der skal jeg også gjøre en dag, forteller han.
Jakter året rundt
August er sin forholdsvis unge alder til tross, en erfaren jeger. Her heime har han jaktet stort sett året rundt.
– Det har begynt og som regel sluttet med revejakt, og imellom det storvilt, litt fugl, og litt jakt på annet rovvilt fram til fredninga på våren, sier han.
Innimellom timene i skogen eller på post har han fått med seg tre år på naturbrukslinja ved Grong videregående skole før han dro i militæret. Som infanterist. I Nord-Norge. Alle som har gjort tjeneste i det norske forsvar, har vel hørt om Skjold-garnison og 2. bataljon. Langt fra folk det også.
– Det var helt ok. Jeg hadde blant en god del op-tjeneste – så det ble mye telt og uteliv der også, ler han.

– Jeg var ferdig med førstegangstjenesten, og hadde ikke noen spesielle planer, så jeg tenkte at skulle jeg prøve, var det nå jeg hadde sjansen,
Dermed begynte jakta på drømmejobben
– Jeg tror jeg sendte over 100 mailer med søknader til ulike firmaer og selskap som drev med jakt og utleie av jakt, og fikk til slutt napp hos en, smiler han.
Da tilbudet kom, var han ikke tung å be, og August reiste over til Canada på vårparten i 2016 for å leve ut drømmen.
En sesong i villmarka var bare egnet til å gi ham mer blod på tann. Når du leser dette, er August allerede på plass i Canada og forbereder en ny sesong som jaktguide.
Ødemark
For å komme seg på jobb må han reise med fly via Reykjavik til Vancouver. Deretter venter en ny flytur på tre og en halv time med innenriksfly til Fort Nelson i British Colombia. Før det blir et par timer med bil ut i ødemarka.
– Fort Nelson er et godt stykke unna med bil. Det er riktignok ei vegkro omkring tre miles nedi vegen for farmen vi har som base, men det er sjelden jeg kommer meg dit, sier han.
Fort Nelson er en av sivilisasjonens siste større utposter på Highway 97/Alaska Highway før du krysser grensa til Northwest- og Yukon-territories.
Skjønt større – innbyggertallet i 2016 var omkring 3.350 og har vært nedadgående de siste ti årene. Nesten en tredel av innbyggerne i Fort Nelson er under 19 år, og omkring 15 prosent av dem regnes blant urinnvånerne.
Byen ligger litt nord for 58 grader nord, på samme breddegrad som Arendal, og somrene kan være ganske varme sentralt i British Colombia,
– På gode sommerdager kan det gå opp mot 30 varmegrader, forteller August
Men høsten og vintrene kan være bitende kalde selv for en overhalling.
– Den siste natta vi lå ute i oktober i fjor, var det vel nede i minus 21 grader, og det er jo ganske friskt, medgir August.
Sommeren og jaktsesongen blir derfor ganske kort og hektisk for dem som ikke lever av fangst året rundt. Arbeidsgiveren hans leier ut jakt om sommeren og driver selv med fangst om vinteren.
– Han leier terrenget av den canadiske staten og har utleierett av jakt samtidig som han også forvalter området, forklarer August.
Halve Nord-Trøndelag
Jaktterrenget, eller som vi ville ha sagt her heime – valdet – han jakter på, er omkring 9.842 kvadratkilometer, eller et areal som er større enn Lierne, Namsskogan, Grong, Røyrvik og Snåsa kommuner til sammen. Altså nesten halve Nord-Trøndelag fylke i areal.
– Svartbjørn, grizzlybjørn, ulv, karibou, Canadian moose – elg, stonesheep – villsau og snøgeit er de vanligste artene. Det hender vel også at de dukker opp en Yukon elg som er av det velvoksne slaget.
– I fjor mener jeg at vi kunne felle fire bjørner i vårt område, sier August. Jegerne har betalt for ei pakke og fellingskvotene er til for å overholdes.
– Vi har streng beskjed om å la elgokser med færre en 20 spir gå i fred, sier August uten å fortrekke en mine.
Hest og ryggsekk
August framstår som den typen menneske som antakelig har hvilepuls lavere enn skonummer, og som ikke lar seg vippe av pinnen selv om det skulle komme en brautende verdensmester med børsa på ryggen.
– Det går helt greit, det er klart du treffer på forskjellige typer mennesker, men det gjør man vel i andre jobber også. Det er bare å innrette seg, vi skal jo tross alt bare holde ut med hverandre i 14 dager og ute i villmarka blir man fort kompiser, sier han med et lite smil.
En jeger får med seg en jaktguide og en wrangler når de er ute i villmarka. I Nord-Amerika er en wrangler er som har som yrke å håndtere og passe dyr, i første rekke hester. August begynte karrieren som wrangler da han kom til Canada på sin første tur i 2016.
– Hadde du mye erfaring med hester siden de satte deg til den jobben?

– Jeg hadde vel knapt sett en hest, og langt mindre ridd på en, ler han.
Det ble noe knall og fall, men heldigvis ikke verre enn at han fikk beholde jobben. Etter et par måneder må sjefen ha sett noe spesielt i unggutten fra Overhalla – for da fikk August sin egen jaktguidelisens.
– Du må begynne nederst og jobbe deg oppover, men for min del gikk det heldigvis ganske kjapt, smiler August.
All jakt foregår fra ryggesekken og på hesteryggen. ikke noe fancy luksus med bil, ATV og helikopter. I den første sesongen August guidet, fikk klientene hans felt både bjørn og ulv.
– To bjørner faktisk, sier han med et snev av stolthet i stemmen. Et snev. Det er jo tross alt jobben hans å finne bjørn.
– Ja… vi måtte starte søk, – vi hadde en episode i fjor hvor vi måtte søke etter en elg i tungt og krattbevokst terreng hvor vi visste det var bjørn. Det var en erfaring, det også.
– Vi fant elgen ved at vi observerte en bjørn som oppholdt seg på ett sted i et par dager. Det endte med at vi delte, bjørnen fikk kjøttet, mens vi sikret oss geviret, sier August tørt.
– Vi skor hester, drar ut i felten og bygger koier for overnatting, plukker ut leirplasser, gjør oss kjent i terrenget etter vinteren og observerer hvor dyra befinner seg.
1. august går startskuddet for jakta, og da blir det lange dager på heste- ryggen
– Vi er gjerne ute i 12-14 dager før vi kommer tilbake, og da er det nesten bare tid til å skifte sokker og sale på for neste tur, ler han.

– Vi slakter, parterer og frakter det ut i pakkbokser på hesteryggen. Det er noe av det som gjør dette til en spesiell opplevelse – både for jeger og guider. Vi er ute i naturen og må bringe med oss det vi trenger. Vi prøver å oppfylle villmarksdrømmen mange har. Og jeg kan vanskelig tenke meg en bedre jobb akkurat nå, sier August.
– Ja, -ble kjent med en kar som hadde outfitting selskap i New Zealand. Det passet fint å jobbe for han på “off season” i BC. Det er et jaktland som kan anbefales. Flott natur, bra folk, spennende og krevende jakt. Vi jakter mest hjort, Tahr og Chamois.